Arealplanlegging og kulturminner

Fylkeskommunen skal så langt det er mulig gi kommunene hjelp og veiledning i planleggings- og utbyggingsspørsmål etter loven (pbl §§ 12-2, 12-3) og skal kompetanse i tråd med dette.

 

Kommunene og de regionale myndighetene skal samarbeide om sine planoppgaver etter pbl.

(§ 9-3, 14, 16.). Det betyr at fylkeskommunen kan/skal delta som veileder i planprosessene.

I praksis vil det si å komme med ev. innspill fra fylkeskommunen om regionale inter­esser i planområdet – og i tillegg veilede om prosessen og om innholdet i plan­dokumentet.

 

Å ivareta regionale interesser i kommunale planer etter pbl betyr at fylkeskommunen skal bidra med et regionalt perspektiv på planene.  De skal legge vekt på det som har regional betydning – dvs. ikke bare innen planområdet og kommunen som det ligger i.

 

Bakgrunnen for de regionale interessene er nasjonale føringer for arealplanlegging som beskrives i offentlige utredninger, rikspolitiske retningslinjer, lover som gjelder arealbruk, forskrifter m.m. Disse er videre konkretisert i fylkesplanens retningslinjer for areal- og ressursbruk.

Oppland fylkeskommune er satt til å ivareta nasjonalt og regionalt verneverdige kulturminner og kulturmiljø i sitt fylke. Det er et nasjonalt mål å redusere tapet av kulturminner. Kulturminnevernet har de siste årene lagt vekt på å ivareta større, sammenhengende kulturmiljøer, mot tidligere praksis som i stor grad innebar punktbevaring av kulturminner.

 

De fleste kommunene har liten kompetanse når det gjelder kulturminner, spesielt innen arkeologi. Mange av plansakene i Oppland berører fornminner og andre verneverdige kulturminner. For at forholdet til disse skal være avklart, slik lov om kulturminner §§ 8 og 9 krever, må kulturminnemyndighetene ha til uttalelse de fleste arealplansaker i fylket. For kulturminnevernet er det derfor vanskelig (og lovstridig) å prioritere vekk saker, men interne rutiner i fylkeskommunen, med blant annet felles uttalelser, gjør arbeidet mer effektivt.

 

Kulturvernavdelingen ser kommune-/delplaner som et viktig verktøy for å ivareta kulturminner. Kulturvern vil derfor legge enda større vekt på uttalelser til, og arbeidet med, kommune-/delplaner. Kjente fredete kulturminner og kulturmiljø bør, så langt det er mulig, vises på plankart som båndlagte områder etter lov om kulturminner. Kulturvern vil oppfordre kommunene til å sikre viktige kulturmiljø som ikke er fredet gjennom å båndlegge dem for framtidig bevaring.

 

Kommunen kan utarbeide kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Planen bør knyttes opp mot arbeidet med kommuneplanen og utgjøre en del av premissene for den overordnete arealdisponeringen som skjer gjennom kommuneplanens bindende arealdel. Dersom kommunen gjennom arealdelen vil sikre kulturminner og kulturmiljøer, må områdene vises som båndlagte områder i kommuneplanens arealdel – som i neste omgang sikres gjennom regulering eller fredning. I arbeidet med kommuneplanen bør kommunen kartlegge hvilke landskap, historiske strukturer og bygningsmiljøer som skal taes vare på. Kunnskap og bevissthet om stedets viktigste landskapstrekk og kulturspor bør ligge til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel, slik at valg av for eksempel utbyggings-/fortettingsområder og kommunikasjonslinjer tar hensyn til disse verdiene.

 

Kommunen kan følge opp kommune(del)planen med sikring av kulturminner og -miljøer gjennom regulering til spesialområde bevaring, og med vedlikehold- og skjøtselstiltak. Det siste etter avtale med regional kulturminneforvaltning. Regulering til spesialområde bevaring vil i mange tilfeller være et godt virkemiddel for å ivareta kulturminneinteressene. Når et område er regulert til spesialområde, bør formålet med reguleringen være klart formulert, og dette bør gjenspeiles i gode og entydige reguleringsbestemmelser. Forholdet til automatisk fredete kulturminner avklares gjennom behandlingen av planen.

 

Alle planer etter pbl skal sendes fylkeskommunen til høring. I tabellen nedenfor det fram hva hva kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune legger vekt på i de ulike plantypene.

 

PLANTYPE	BEHANDLING
KOMMUNE(DEL)PLAN	Dersom kommunen ønsker å avsette et område til LNF med spredt boligbygging jf pbl § 20-4 bokstav c må forholdet til kulturminner avklares før kommuneplanen/-delplanen vedtas, jf kml 9. Kulturminnemyndighetene kan ikke kreve dette. Dersom kommunen velger å ikke avklare områdene, må kulturminne­myndighetene ha søknadene om fradeling/ byggesøknadene og bebyggelsesplaner til uttalelse.   Undersøkelsesplikten etter kml § 9 kan oppfylles på kommune­plannivå for byggeområder, men kulturminnevernet kan ikke kreve det. Det vil ofte være en fordel å gjennomføre arkeologiske registreringer på et overordnet plannivå, da for­holdet til kulturminner kan avklares tidlig i planprosessen og dermed skape forutsigbarhet. Det er i så tilfelle kommunen som må dekke kostnadene ved undersøkelsene. I de tilfellene der kommunen ønsker en slik avklaring, skal det tas kontakt med kulturminnemyndigheten i fylkeskommunen så tidlig som mulig (så snart kommunen selv har tatt stilling til byggeområder) og gjerne før planen legges ut til offentlig ettersyn. Slike undersøkelser bør gjennomføres før planen vedtas.   Kjente fredete kulturminner bør vises som båndlagte etter lov om kulturminner der plankartets målestokk tillater dette.
REGULERINGSPLAN	Forholdet til automatisk fredete kulturminner skal være oppfylt for hele reguleringsplanområdet før en plan kan vedtas, jf undersøkelsesplikten etter kml § 9. Det gjelder også dyrka mark, selv om formålet fremdeles er landbruk.   Kulturvern skal ikke ha til uttalelse regulerings- og bebyggelsesplaner:   1) Når undersøkelsesplikten etter kml § 9 er oppfylt på kommuneplannivå for hele planområdet (ikke bare undersøkt innenfor byggeområder).   2) Det ikke er kjent verneverdige kulturminner, eller er potensial for automatisk fredete kulturminner.   Dersom planområdet utvides og det nye området ikke er avklart, må kulturvern ha planen til uttalelse. Ved endring av reguleringsplaner fra før 1990 må kulturvern få oversendt saken for ny vurdering. Det er kun kulturminnemyndighetene som kan godtgjøre at undersøkelsesplikten etter kml § 9 er oppfylt og har oversikt. Dersom kommunen er i tvil om hvorvidt § 9 er gjennomført må det tas kontakt med kulturvern.   Kulturvern skal ha alle reguleringsplaner til uttalelse der forholdet til automatisk fredete, vedtaksfredete eller regionalt verneverdige kulturminner ikke er avklart.   Undersøkelsesplikten etter lov om kulturminner må senest oppfylles ved offentlig ettersyn på reguleringsplannivå. Det er kun fylkeskommunen som kan godtgjøre at undersøkelsesplikten er oppfylt.   I saker som medfører konflikt med automatisk fredete kulturminner og hvor det ikke er mulig å sikre kulturminnene, er det anledning til å søke dispensasjon etter kml § 8, 4. ledd. Fylkeskommunen må da innhente uttalelse fra Riksantikvaren, som dispensasjonsmyndighet, før endelig uttalelse kan avgis og kommunen sluttbehandle saken.   Dersom planforslaget etter offentlig ettersyn endres og kulturminner og -miljøer kan bli berørt, skal fylkeskommunen uttale seg til endringen før sluttbehand­ling i kommunen.
BEBYGGELSESPLAN	Kulturvern skal ha til uttalelse alle bebyggel­sesplaner som ikke er avklart i forhold til kulturminner der man går rett fra kommuneplan til bebyggelsesplan og forholdet til automatisk fredete kulturminner ikke er avklart på kommuneplannivå.   Kulturminnemyndighetene ønsker ikke til uttalelse bebyggelsesplaner som er i samsvar med vedtatt reguleringsplan, hvor undersøkelsesplikten etter kml § 9 er oppfylt og det ikke er kjent kulturminner eller er potensial for slike.   Kulturminnemyndighetene skal ha til uttalelse bebyggelsesplaner som berører områder med kulturminner som er regulert til spesialområder med formål bevaring og der bebyggelsesplanen innebærer en endring fra vedtatt reguleringsplan.
DISPENSASJON (§ 7)	Kulturvern skal ha til uttalelse søknader om dispensasjon der kulturminner eller kulturmiljøer kan bli berørt. I praksis betyr det at de fleste dispensasjonssaker bør oversendes, da det er vanskelig for kommunen å vurdere hvorvidt det kan være automatisk fredete kulturminner, og ikke minst hvor det er potensial for slike kulturminner som ikke er synlige på markoverflaten, i et område. Kulturvern skal ha til uttalelse søknader som innebærer riving eller vesentlig endring av bygninger som er regulert til bevaring.    Kulturvern ønsker ikke ha til uttalelse dispensasjoner i områder der forholdet til kulturminner er avklart og det ikke er kjent kulturminner.
BYGGESAKER	Kulturvern skal ha til uttalelse: I   Søknader som angår fredete bygninger og anlegg og deres omgivelser (gjelder alle tiltak utover vanlig vedlikehold), jf. kml §§ 15, 19 og 20.   II   Søknader som gjelder riving eller vesentlig endring av alle bygninger eldre enn 1850 jf. kml § 25.   III  Riving av bygninger og anlegg regulert til spesialområde med formål bevaring. Slike bygninger skal i utgangspunktet ikke rives.   IV  Søknader som kan berøre automatisk fredete kulturminner, jf kml §§ 3, 4, 6 og 8.   V   Søknader som kan berøre kulturminneinteresser av nasjonal eller regional betydning.   VI   I områder regulert til spesialområde bevaring der kommunens vedtak påklages av tredjepart, kan kommunen dersom den finner behov for det, innhente uttalelse fra fylkeskommunen før endelig klagebehandling.   VII  Søknader som kommunen selv ser et behov for at  fylkeskommunen skal avgi uttalelse til (jf. samarbeidsplikten).   Punktene ovenfor gjelder også landbruksbygg. Kulturminnevernet skal ha til uttalelse byggemeldinger som kan berøre automatisk fredete kulturminner, jf. lov om kulturminner §§ 3, 4, 6, 8 og 9.

 

Vi minner om at både saker til uttalelse og vedtatte plankart skal sendes fylkeskommunen i to eksemplar, ett til fagenhet for kulturvern og ett til fagenhet for regional utvikling.

 

Saker kan med fordel sendes parallelt elektronisk. Vi anbefaler at kart i pdf-format georeferes, noe som gjør det lettere for kulturvern å benytte plankart i sine lokale kartsystemer.

 

 

I henhold til gjeldende forskrifter til Lov om kulturminner er fylkeskommunen delegert ansvaret for å ivareta de samlete verneinteresser knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Alle kulturminner eller spor etter menneskelig virksomhet fra før reformasjonen, det vil si før år 1537, er automatisk fredet etter § 4 i Lov om kulturminner (kulturminneloven).

 

I forbindelse med plan- og utbyggingssaker kan fylkeskommunen kreve at det foretas arkeologiske registreringer forut for en eventuell godkjenning av planen. Tiltakshaver har etter kulturminnelovens § 9 plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det vil som regel innebære en befaring eller registrering av det aktuelle planområdet av arkeolog fra fylkeskommunen.

 

Fylkeskommunens kulturvernavdeling skal gi uttalelse til følgende planer etter plan- og bygningsloven: Reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, kommuneplaner, kommunedelplaner, konsekvensutredninger, konsesjonssøknader, søknader om dispensasjon m.v

 

Registreringsarbeidet vil bli varslet i forbindelse med vår behandling av den foreliggende planen eller forhåndsvarsel om denne. Erfaringer har vist at det kan være en fordel for kommuner og andre tiltakshavere å kontakte fylkeskommunens kulturvernavdeling så tidlig som mulig i planprosessen. Dette for å få avklart forhold som vedrører kulturminner, og for å unngå forsinkelser. På denne måten blir kulturverninteressene premissgivende for arealbruken i det videre planarbeidet og hensynet til kulturminnene kan ivaretas gjennom hele prosessen.

 

Det tidsmessige omfanget av en arkeologisk registrering kan variere fra noen timer til flere uker avhengig av planens omfang og det berørte områdets potensial for kulturminner. På grunn av snø og tele samt dårlige lysforhold er det som regel ikke mulig å foreta arkeologiske registreringer om vinteren. Dette betyr at feltsesongen i Oppland vanligvis begrenser seg til tidsrommet 1. mai til 15. oktober i høyereliggende og snørike områder, og kanskje noe tidligere i lavereliggende og tørrere strøk.

 

Når registreringen er gjennomført utarbeider fylkeskommunen uttalelse og denne oversendes tiltakshaver, som i de fleste tilfellene vil være kommunene. Arkeologisk rapport oversendes både grunneier og kommunen så snart denne foreligger.

 

 

I perioden 15. oktober til 1. mai vil fylkeskommunen om nødvendig be om utsatt frist for uttalelse inntil arkeologiske registreringer lar seg gjennomføre. Dersom fylkeskommunen ikke kan overholde den oppsatte fristen har fylkeskommunen etter kulturminneloven rett til 3 måneders forlenget frist for å behandle arealplaner. Riksantikvaren kan på forespørsel forlenge denne fristen. Regulerings- og bebyggelsesplaner kan ikke vedtas før forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart og kulturvernavdelingen har avgitt endelig uttalelse.

 

 

Registrering etter kulturminner som er synlige på markoverflaten skjer normalt ved at arkeologen går over de områdene der det er potensial for automatisk fredete kulturminner (fornminner). Eventuelle fornminner måles som oftest inn med håndholdt GPS (en nøyaktighet på under +/- 10 m), og plottes på kart. Kulturminnene dokumenteres ved mål, beskrivelse og i noen tilfeller foto.

 

Fremgangsmåten for å registrere kulturminner som ikke er synlige på overflaten kan grovt sett deles i to; en metode for bruk i utmark, og en annen på innmark

 

I utmark foregår registreringen ved at man graver små prøvegroper (prøvestikk) for blant annet å påvise eventuell bosetting. Prøvestikk er små kikkhull i bakken. I praksis vil det si at det med spade graves ruter på 0,5 x 0,5 meter i områder som ut fra beliggenhet og grunnforhold ansees som potensielle for tilhold i forhistorisk tid og middelalder. Den oppgravde massen gjennomsøkes nøye for å finne tilslått flint, keramikk eller annet som forteller om menneskelig aktivitet. Er en heldig kan en også støte på ildsteder eller rester av hus. Potensialet for å finne slike spor er spesielt stort langs vann og vassdrag.

 

På innmark foregår registreringene ofte i større skala, ved bruk av gravemaskin. Metoden omtales ofte i fylkeskommunale uttalelser som "registreringer ved hjelp av maskinell flateavdekking". Med gravemaskinen graves det søkesjakter i utvalgte områder av åkeren. Søkesjaktene legges normalt parallelt med 10-15 meters mellomrom, og er gjerne 4 meter brede mens lengden varierer etter topografien på stedet. Etter dokumentasjon av sjaktene og eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet, vil søkesjaktene bli gjengravd umiddelbart. På grunn av sikkerhetshensyn og arbeidets karakter bør det alltid være to personer som følger gravemaskinen. Registreringer ved hjelp av maskinell flateavdekking foretas alltid først etter avtale med grunneier, og så vidt mulig før såing eller etter innhøsting. Hvis dette ikke lar seg gjøre kan det bli aktuelt med avlingsskadeerstatning til gårdbrukeren. I de tilfellene hvor tiltakshaver ikke er grunneier, er tiltakshaver den erstatningspliktige.Maskinell flateavdekking er en effektiv metode til belysning av arkeologiske kilder som lenge har vært betraktet som tapt på grunn av markbearbeiding. Metoden er relativt nylig tatt i bruk som arkeologisk undersøkelsesmetode i Oppland , men har allerede rukket å gi oppsiktsvekkende positive resultater. Eventuelle spor etter slettede og overpløyde, skjulte kulturminner vil kunne avdekkes i undergrunnen under pløyelaget. Dette kan være stolpehull, ildsteder, kokegroper, nedgravninger etter gravhauger og rester etter veggvoller. Landskapets topografi samt nærheten til kjente kulturminner spiller stor rolle for å velge denne metoden.

 

Ved arkeologiske registreringer må tiltakshaver ta ansvar for følgende:

 

 

Fylkeskommunen kan ikke ta seg betalt befaringer og registreringer i forbindelse med mindre private tiltak. Dette kan gjelde tiltak som oppføring av et enkeltstående hus, landbruksveger osv. 

 

Er det påvist automatisk fredete kulturminner vil det ha konsekvenser for den videre behandlingen av saken. Automatisk fredete kulturminner skal i utgangspunktet bevares. I en reguleringssammenheng gjøres det ved at kulturminnet, med et nødvendig vernebelte, reguleres til "spesialområde med formål bevaring", med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 25-6. Etterkommes ikke reguleringskravet kan fylkeskommunen fremme innsigelse til planforslaget. Saken vil da gå til mekling og må eventuelt avgjøres av Miljøverndepartementet. Ved øvrige saker søkes det å holde inngrep utenom kulturminner som da sikres på annen måte enn ved en regulering.

 

I de tilfellene hvor tiltak har stor samfunnsmessig betydning eller det gjelder små inngrep kan det være aktuelt å frigi automatisk fredete kulturminner, eller deler av deres sikringssone på fem meter. Det gjøres ved at tiltakshaver søker om dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser, jf kulturminnelovens § 8. Rette myndighet i dispensasjonssaker er Riksantikvaren, som tar stilling til om kulturminnet kan frigis. Hvis det gis dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser vil det som regel bli krevd at tiltakshaver bekoster en arkeologisk utgraving av det frigitte kulturminnet. En dispensasjonssøknad skal stiles til Riksantikvaren, men innsendes via fylkeskommunen som skal forberede saken før den sendes til Riksantikvaren til avgjørelse. Dersom det i forbindelse med plansaker blir søkt om dispensasjon, skal en eventuell dispensasjon foreligge og innarbeides i planen før den kan vedtas av kommunen. Ser mer om prosedyrer under linker til høyre.