Lærling / lærekandidat

I videregående opplæring er det ca. 180 programområder som fører fram til yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev. Disse kalles lærefag. I lærefag starter du opplæringen i videregående skole, og som regel avslutter du opplæringen med læretid i bedrift, som lærling eller lærekandidat.


Yrkeskompetanse med fag-/svennebrev eller kompetansebevis

Lærling:

Opplæring i de såkalte lærefagene fører fram til fag- eller svennebrev, etter bestått fag- eller svenneprøve.

  • I håndverkspregede fag heter det svennebrev og svenneprøve, for eksempel har en smed svennebrev
  • I andre fag heter det fagbrev og fagprøve, for eksempel har en elektriker fagbrev

I lærefag foregår opplæringen både i skole og bedrift, over totalt fire år eller mer.

Strukturkart yrkesutdanning

Lærekandidat

En lærekandidat får opplæring i bedrift der målet er kompetanse på et lavere nivå enn fag-/svennebrev. Målet skal være at kandidaten skal oppnå kompetanse for å utøve et yrke, også utenfor lærebedriften. Lærekandidaten går opp til ei kompetanseprøve og ved bestått prøve får han/hun et kompetansebevis. Les mer her

Yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev

Opplæring i de fagene som ikke hører inn under lærefagene, fører fram til yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev. For eksempel har en helsesekretær yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev. Yrkesutdanningen er lagt opp som tre års opplæring i skole, ofte med innlagte praksisperioder.

 

 

Sist oppdatert: 16.04.2012

Publisert: 30.10.2008

Buhaug, Astrid