Skoletilbudet i Gudbrandsdalen under lupen

Fylkesrådmannen og fylkesopplæringssjefen gikk nemlig inn for å samle opplæringstilbudene innen bygg- og anleggsteknikk i Nord-Gudbrandsdal ved Hjerleid på bekostning av avdelingen i Lom.

Men fylkesutvalget valgte tirsdag å utsette saken. I stedet skal en politisk arbeidsgruppe - bestående av Kjetil Lundemoen (Ap), Anne Marie B. Jøranli (KrF) og Eivind Brenna (V) - gjøre en bredere utredning av hele tilbudsstrukturen i Nord- og Midt-Gudbrandsdal.

I vedtaket heter det at "arbeidsgruppen bes vurdere samlet tilbudsstruktur i Nord- og Midt-Gudbrandsdal, vurdere begrensninger i tilbudsparalleller, bygge opp under sterkere fagmiljøer og sikre at området i sum tilbyr et mangfold av utdanninger der en tar hensyn til regionalt arbeids- og næringsliv og alt basert på kvalitet og driftsøkonomisk bæreevne."

Arbeidsgruppen skal legge fram sin innstilling for fylkesutvalget i løpet av første halvår neste år.

Stram økonomi

Bakgrunnen for saken er de videregående skolenes utfordringer med å holde seg innenfor de økonomiske rammene de har fått av politikerne. Ifølge fylkesopplæringssjefen holder det ikke lenger å kutte med ostehøvelen.

Det ble derfor satt i gang et arbeid for å se på deler av opplæringstilbudet i Gudbrandsdalen, i denne omgang tilbudene innen bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. I dag er det tre fagmiljøer både innenfor bygg- og anleggsteknikk (Lom, Hjerleid og Vinstra) og teknikk og industriell produksjon (Hjerleid, Otta og Vinstra).

Utredningsarbeidet resulterte i fire alternativer, hvor tre av alternativene innebar en reduksjon fra tre til to fagmiljøer for de to utdanningsprogrammene.

Ville legge ned i Lom

Til tross for at høringsuttalelsene samlet gikk inn for alternativet som ikke fører til noen endringer, altså beholde dagens struktur, foreslo fylkesrådmannen å legge ned byggfag ved avdelingen i Lom fra skoleåret 2011/12 (se saksdokumentene).

I saksdokumentene skriver fylkesrådmannen at samling av parallelle tilbud har en rekke fordeler, ikke minst økonomisk: Kostnaden pr. elev er nærmest det dobbelte på små skolesteder/avdelinger fordi man får mindre klasser, og det er klassestørrelsen som er den store kostnadsdriveren for fylkeskommunen.

Videre anføres det at bygningsmassen i Lom er uhensiktsmessig, og at det sannsynlgvis må skaffes nye lokaler om tilbudet skal opprettholdes.

Engasjement 

Men politikerne ville det altså annerledes. Saken har skapt stort engasjement i Lom, både gjennom høringsuttalelsene og en underskriftskampanje som samlet rundt tusen underskrifter. Fylkesutvalgets behandling ble for øvrig "sendt direkte" via Facebook av Lom-ordfører Simen Bjørgen.

Selv om opposisjonen i utgangspunktet ønsket et vedtak om å fortsette som i dag, med bygg- og anleggsteknikk på tre skolesteder, valgte de å være med på å utsette saken og sette hele skolestrukturen i Gudbrandsdalen i spill.

Fylkesordfører Audun Tron var arkitekten bak utsettelsesforslaget:

- Det kan hende det er riktig å legge ned i Lom, men det er ikke riktig å gjøre det uten å ha sett alt i sammenheng. Det kan være et første skritt i retning av en ikke ønsket endring i strukturen, sa Tron, og foreslo en full gjennomgang av tilbudet på de fire lærestedene i Gudbrandsdalen.

Strukturen står fast 

Jørand Ødegård Lunde (H) var den eneste som stemte mot en utsettelse av saken, selv om også de andre opposisjonspolitikerne var skeptiske til å la usikkerheten leve videre.

- Jeg er i tvil. Med det engasjementet vi ser tror jeg at norddalen kan redde byggfag i Lom. Det er dumt å spre denne usikkerheten videre, mente hun.

Etter gruppemøte falt også hun inn i folden, etter at opposisjonen fikk med et tilleggspunkt om at dagens skolestruktur med skoler i Lom, på Otta, Hjerleid og Vinstra, skal ligge fast.

Finansieringssystemet

Finansieringssystemet for de videregående skolene sto også på fylkesutvalgets sakskart tirsdag. Fylkesutvalget valgte å sende saken direkte videre til fylkestinget i neste uke.

Finansieringssystemet, som i hovedsak er basert på tilskudd pr. elev, er blitt grundig gjennomgått, men konklusjonen er at dette videreføres i tilnærmet samme form som i dag. Den største endringen er at det åpnes opp for en noe strengere praktisering av fritt skolevalg, med mulighet til å styre elevene mot skoler som sliter med elevtallet. Elevene skal primært få plass på den nærmeste skolen som har tilbudet eleven ønsker (se tidligere sak).