Regionalisering og samarbeid

Oppland vil ta ansvar for egen utvikling. Dette skal skje gjennom en videreføring og utvidelse av forsøksprosjektet «Fritt fram» som arbeids- og virkemiddelreform. Fritt fram er en politisk reform som omfatter både større regionalpolitisk beslutningsmyndighet over utviklingsmidler og innføring av nye arbeidsformer med partnerskap, oppstrømsarbeid og forenkling som sentrale stikkord. En viktig forutsetning for å øke regionens bidrag til verdiskaping, er at virkemidler fra ulike sektorer bygger opp under hverandre i et helhetlig perspektiv. Kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og ulike miljøer med en rolle i regionalt utviklingsarbeid må bringes inn på en arena hvor de kan få reell innflytelse over bruken og prioriteringen av regionale utviklingsmidler. Kap 8 «Arena og nettverksbygging – arbeidsformer for utvikling av partnerskap”, gir en beskrivelse av nye arbeidsformer som bygger opp under denne tenkningen.

 

Det må tilrettelegges for et politisk folkevalgt mellomnivå mellom stat og kommuner som evner å ta medansvar for en helhetlig regionalpolitikk. Kommunene må gis mulighet for handlingsrom som er stort nok til å sørge for god kvalitet i deres tjensteproduksjon. Samarbeidet på tvers av grenser og forvaltningsnivåer må styrkes og gjøres mer forpliktende med tanke på styrke Innlandet som en konkurransedyktig og attraktiv region. Dette må skje parallelt med de prosesser som pågår med hensyn til danning av eventuelt nye og større regioner utover Oppland fylke.

 

Skal Opplandssamfunnet være i stand til å ta større ansvar for egen utvikling, kreves det at staten bidrar ytterligere til regionalisering, både med hensyn til å delegere beslutningsmyndighet over regionale utviklingsmidler og ved å legge til rette for nye arbeidsformer samt forenkling i regel- og planverk. Ansvar for regional utvikling krever forutsigbarhet. Staten må følge opp dette med inngåelse av en 4-årige forpliktende partnerskapsavtale med fylkestinget hvor utgangspunktet er fylkesplanen. Målet er at fylkesplanen og regionalt handlingsprogram skal redusere behovet for sektorplaner. Fylkesplanen påpeker behovet for endringer i statlig politikk og praksis:

 

Forskning viser at en næringsorientert og innovativ regional utviklingspolitikk krever bred tverrsektoriell innsats. Staten opererer med tette sektorielle skott og stor grad av detaljering i virkemiddelbruken. Resultatet er begrenset treffsikkerhet av virkemidlene, svak brukerorientering, liten kreativitet og lite regionalpolitisk mulighets- og handlingsrom. Det er behov for å legge til rette for en systemendring hvor regionalt og lokalt folkevalgt nivå i større grad får beslutningsmyndighet innen en helhetlig regional utviklingspolitikk, i samsvar med intensjonene i Fritt fram.

Oppland trenger styrket innovativ kraft og etablererevne. Forutsetningen er at staten gjennom en helhetlig og regionalisert virkemiddelbruk, legger til rette for tettere og mer forpliktende samarbeid mellom ulike aktører innen forskning, utdanning, næringsliv og offentlige institusjoner.

Utfordringene og forutsetningene er forskjellige fra fjellbygdene i Gudbrandsdalen til flatbygdene på Jæren og Østlandet. Det er derfor nødvendig at større deler av landbrukspolitikken overføres til regionalt og lokalt nivå. Regionalisering av virkemidler innen landbrukets utbyggingsfond og bygdeutviklingsmidler vil bidra til å utløse økt nyskaping og omstilling i landbruket.

 

Samferdsel er ett av de viktigste regionale utviklingsområdene, både for næringsutvikling og bosetting i distriktene. Dette gjelder særlig Oppland. Regionalt folkevalgt nivå må få større innflytelse på prioriteringer av virkemidler innen hele samferdselsområdet. Prioriteringer knyttet til den regionale delen av Statens Vegvesens og Jernbaneverkets virksomhet bør underlegges regionalt folkevalgt nivå. Opplands relative andel av bevilgninger til riksveger må økes og stå i samsvar med antall kilometer riksveg. Det må utvikles et godt busstilbud til områder der jernbanen ikke når.

 

Kultur er av de avgjørende forutsetninger for regional utvikling. Virkemidlene innen kultur bør besluttes av regionalt og lokalt folkevalgt nivå, og forvaltes i partnerskap med kunst- og kulturlivet. Midlene tildeles regionalt nivå som rammeoverføringer uten særlige føringer.

 

Dagens nasjonale miljøpolitikk mangler oppfølging med konkrete virkemidler, både kompetanse-, økonomiske- og lovmessige. Naturvern uten slike virkemidler har kun symbolverdi. Bærekraftbegrepet må få betydning i praksis. Utfordringene er i dag nært knyttet til helhetlige utviklingsstrategier for lokalsamfunn og områder; ikke minst relatert til naturvern gjennom aktiv bruk. Ressurstilgangen må økes for å muliggjøre dette. Bedre rammebetingelser for bruk av bioenergi, herunder biodiesel må vies oppmerksomhet. Det må utvikles en nasjonal energipolitikk som dreier energibruken over til fornybare og ikke forurensende energikilder. Opplands andel av virkemidler til freda og verneverdige bygninger må økes og avstemmes i forhold til de faktiske behov. Generelt må natur- og kulturvernet ses i sammenheng med øvrige planoppgaver, og samordnes på regionalt folkevalgt nivå, men i stor grad forvaltes på lokalt nivå.

 

Et godt utbygd helsetilbud er grunnleggende viktig for innbyggere i et hvert samfunn. Det er derfor nødvendig at de folkevalgte, lokalt og regionalt, får en tydeligere rolle i forhold til sykehusene. Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeid må videreutvikles og styrkes.